Amma er en verdenskjent spirituell leder og humanitær-arbeider. Hun har inspirert millioner av mennesker gjennom sin åndelige visdom, grenseløse kjærlighet og sterke darshan (moderlige klem).
Amma (som betyr Mor på indisk) er kjent for den grenseløse kjærligheten og moderlige omtanken hun gir til alle jordens skapninger. Med spirituell visdom, generøsitet og endeløs tålmodighet tar Amma imot alle som kommer til henne med en moderlig klem. Ingen blir avvist av Amma – i hennes armer er alle velkommen.
Da Dr. Jane Goddall overrakte Amma Ghandi-King-prisen for Ikke-vold i Geneve i 2002, sa hun “Jeg tror at Amma står foran oss som en manifestasjon av Guds kjærlighet.”
Amma opplever en konstant, dyp fred, og som gjør at hun ser alle som en del av seg selv. Hun føler at alle er som hennes egne kjære barn, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. Amma er har gitt hele livet sitt til å tjene og trøste dem som lider, enten det er av sult, fattigdom, sorg eller indre uro. Budskapet Amma gir til verden er at for å oppleve indre og ytre fred må vi elske og ta vare på hverandre. Vi må forsøke å sette andres glede før vår egen, og tenke på hva vi kan gjøre for de rundt oss istedenfor å tenke på oss selv. Hun er et levende eksempel på at det er mulig å leve for å gi andre glede og trøst. Gjennom handlinger og ord har hun inspirert millioner av mennesker til å engasjere seg i humanitære prosjekter rundt hele verden.
Hun har vært invitert til å holde taler for FN ved ulike anledninger. I talene har hun tatt for seg problemene vi opplever rundt likestilling, miljøvern, terrorisme, krig og uro. Ammas humanitære organisasjon, Embracing the World, er anerkjent som en offisiell samarbeidspartner av FN.
Amma er oppvokst i en hinduistisk tradisjon, og refererer ofte til de hinduistiske skriftene, kalt Vedanta. Men når hun blir spurt hvilken religion hun tilhører, så svarer hun: “Religionen min er kjærlighet”. Hun oppfordrer alle til å beholde sitt religiøse ståsted, og gå dypere i troen sin derfra. Amma gir råd til folk ut ifra hvilken religionen eller livs-retning de tilhører, og sier at det finnes bare en Gud, eller Høyeste Bevissthet. Vi kan kalle denne bevisstheten ved ulike navn, men i essensen er det den samme. Hun illustrerer det med følgende eksempel: elektrisitet manifesterer seg i kjøleskapet som kulde, i varmeovnen som varme, og i lyspæren som lys. En TV har ikke samme egenskaper som en lyspære, og vise versa. Selv om det er ytre forskjeller mellom apparatene, er elektrisiteten som driver dem den samme. På lik måte er den iboende bevisstheten i alt den samme uansett ytre forskjeller. Derfor oppfordrer hun folk til å ha tro på det som faller mest naturlig for dem, som Fred, Gud, kjærlighet eller sin egen indre styrke.
Hun anerkjenner religiøse skrifters betydning, men sier at handling er viktigere enn ord. Gjennom sitt eget liv praktiserer budskapet sitt, og det har vært en kilde til inspirasjon for millioner av mennesker. Hun sier at gjennom å ta enhver sjanse vi får til å gjøre godt for andre, finner vi vår egen lykke. Det fordi den virkelige gaven er ikke å motta, men å gi. Hvis vi klarer å realisere dette budskapet, mener Amma at det mørket som ligger over verden vil forsvinne – og gledens lys vil skinne i dets sted.
Amma viser dette med gleden hun får av å hjelpe andre. Hun tilbringer all sin tid på andre, og har ikke ferier eller fridager. Hun bruker tiden sin på å gi darshan, lede meditasjoner, drive sykehus og skoler som hun har etablert, avholde møter med nasjonale ledere også videre. De siste 50 årene har hun omfavnet folk nesten hver eneste dag, og på den måten vist sin betingelsesløse kjærlighet for menneskeheten. Hun har gitt klemmer til mer enn 35 millioner mennesker.
Da Amma en gang ble spurt hvorfor hun klemmer alle som kommer til henne, svarte hun: “Hvis du spør en elv hvorfor den strømmer, hva kan den svare?”
Amma ble en gang spurt av en journalist om hvordan det var mulig for henne å omfavne hvert eneste menneske med kjærlighet, selv når mange av møtene kan være ubehagelige. Amma svarte: “Når en bie flyr rundt i en blomsterhage, er den ikke interessert i det som er mellom blomstene eller selve blomstene. Den har kun fokus på honningen som er i blomstens indre. På samme måte ser Amma bare det Høyeste Selv i hvert eneste menneske.“
Ammas barndom
Mata Amritanandamayi Devi ble født den 27. september 1953 i en liten fiskerlandsbyen i Kerala. Hun kom til verden uten en lyd, bare med et strålende smil. I dag er hun kjent som “Amma” – moren som gir endeløs omsorg og kjærlighet til alle som kommer til henne. Fortsatt, 63 år senere, med det samme strålende smilet.
Amma fikk navnet Sudhamani av foreldrene sine. Sudhamanis barndom og ungdom var preget av en dyp omsorg og omtanke for dyr og mennesker, og en dyp kjærlighet for Gud, eller det Høyeste Selv. Det kom til uttrykk gjennom spontan sang, latter, dans og dyp meditasjon. Allerede fra hun var 5 år gammel begynte hun å komponere dikt og sanger til av hengivelse til Gud. Sangene, og hele hennes tilværelse, var preget av en dyp åndelig erkjennelse.
Helt fra Sudhamanis tidligste barndom viste hun stor kjærlighet og omtanke for sine medmennesker. Selv om hun bare var et barn, gjorde Sudhamani alt hun kunne for å lindre sorgen og smerten til de eldre i landsbygda. Hun vasket klærne deres, badet dem og brakte dem mat og klær hjemmefra. Foreldrene hennes mislikte dette sterkt – spesielt det siste. Selv om det medførte fysisk avstraffelse fra foreldrene, fortsatte Sudhamani å vise uselviskhet og omsorg på denne måten. Hun uttalte senere en gang: “Fra Amma flyter det en ustanselig strøm av kjærlighet til alt og alle i denne verden”.
Selv om Amma ble utstøtt fra familien og samfunnet på grunn av barmhjertigheten sin, ga hun aldri opp sitt livs ønske om å vise kjærlighet til alle. Med tiden ble folk mer åpne for å motta kjærligheten hennes. Når det skjedde, begynte flere og flere å reise til den lille landsbygda for å treffe henne. Etterhvert var det noen som slo seg ned i hus og hytter rundt familiens eiendom, og flere av disse er senior munker på ashramet i dag. Antallet besøkende økte stadig, og etterhvert bestemte Amma at de skulle bygge ashramets første tempel – dedikert til gudinnen Kali. Det var starten på ashramet, og siden den gang har det vokst til å være en liten landsby.
I dag er det flere millioner mennesker som reiser Amritapuri hvert år for å treffe Amma, både fra østen og vesten. Amma tar imot alle som kommer til henne – og vil fortsette å gjøre det så lenge hun kan.
“Så lenge det er nok styrke i disse armene, vil Amma fortsette å omfavne og tørke tårene til alle som kommer til henne – helt til kroppens siste dag. Det er Ammas ønske”. – Amma